Skip to main content

FG-bygget

I 1911 ble det besluttet at Stavanger by og Amt i samarbeid skulle bygge et felles asyl på Dale. Det var flere områder som var aktuelle, men Dale ble vurdert til å være mest hensiktsmessig ut fra at «man ved indkjøp af samtlige brug vilde være fuldstændig fri for alt naboskab». Arkitekt Sigurd Lunde (Bergen) ble engasjert til å prosjektere det nye asylet. Prosjektet hadde et budsjett på 425 000 kr, men endte til slutt på 642 000 kr. Bygget skulle ha kapasitet til 196 pasienter. Det skulle huse både menn og kvinner, halvparten av hver + pleiere. Sigurd Lunde tegnet og prosjekterte et flott bygg, med mange nymoderne fasiliteter. Det ble et stort bygg, hele 11x110 m. Underetasjen besto av tekniske fasiliteter som fyrrom, vaskeri, kjøkken, bakeri, garderober, toaletter og bad for ansatte. 1. og 2. etg. var for pasientene. Det var ingen dører mellom manns- og kvinneavdelingen og det ble bygget helt symmetrisk om midten. Pasientene lå i hovedsak på store sovesaler. Det var også bad og toaletter i pasientsonene. Oppholdsrom/aktivitetsrom var det lite av i disse etasjene. 3 etg var stort sett for de ansatte. Soverom, spisemesse for funksjonærer, arbeidsstuer, forsamlingsrom og leseværelse. Det var boplikt på Dale for de ansatte i mange tiår. Loftet var for lagring av både sykehusets og pasienters eiendeler. Ingen pasienter fikk f.eks ha egne klær, de måtte lagres på loftet sammen med eventuelle andre personlige eiendeler.

Beslutningen om å legge ned sykehuset på Dale kom i 1980, og pasientene
ble gradvis flyttet ut. Kort tid etter siste pasient flyttet ut, flyttet den første
flyktningen inn. Hero mottakssenter ble en stor leietager på Dale i mange år, og
Dale mottakssenter var i perioder det største flyktningmottaket i landet. Hero
mottakssenter flyttet fra bygget rundt 2010, og det har stått tomt siden.

ABC-bygget

I 1921, 10 år etter vedtaket om bygging av det første sentrale institusjonsasylet på Dale, kom vedtaket om å bygge et nytt stort bygg. Kvinnesiden skulle flytte over til det nye bygget som ble anlagt 100 m fra det første bygget. Kvinnebygget sto ferdig i 1925, og hadde kapasitet til 112 pasienter. I kjeller var det tekniske rom samt noe lager og verksteder. Underetasje rommet lokaler for administrasjonen og personalet, samt arbeidsstuer for pasienter. Etter kort tid ble større arealer her benyttet til pasientrom. I 2. og 3. etg. bodde pasientene. Det var i hovedsak store sovesaler. Det var etter den tidens standard flotte bad, toaletter og vaskerom for både ansatte og pasienter. I 4 etg. bodde de ansatte, men også denne etasjen ble bygget om til pasienter etter en tid. På loftet var det lager for både sykehuset og pasientene.

Et karakteristisk trekk for denne type institusjonsbygg var luftegårdene. På kvinnesiden står en av de kraftige murene på østsiden fremdeles. Behandlingsformen før medikament-revolusjonen på 1950 tallet, besto mye av arbeidsterapi. Stort sett utearbeid for menn og innearbeid for kvinnene. Alt av gardiner til det nye kvinnebygget ble vevd av pasientene som bodde på Dale. De kardet, spant og strikket også alt av strømper og ulltrøyer som ble brukt. Mennene arbeidet på garden, eller som skomakere og snekkere. Det ble praktisert en tilnærmet total kjønnsdeling i mange tiår. ABC-bygget er det siste bygget som ble fraflyttet av psykiatrien. Her var det avdelinger i drift til godt over 2000-tallet. Bygget er også brukt til barnehage, skole og lager.

Kolonien

Samtidig som vedtaket om bygging av det store Kvinnebygget, ble det også bestemt at det skulle bygges en mindre koloni for 20 kvinner. Dette huset var for de roligste pasientene som i en viss grad klarte seg selv. Et utdrag av årsberetningen fra 1925: «Bygningen har vist seg overmåte hensiktsmessig. Det er let og behagelig å arbeide der» Kolonien er flott og ærværdig gammel trebygning som har en høy grad av autensitet både utvendig og innvendig. Kolonien ble etter hvert brukt til både gamlehjem, barnehage og skole. Nå er det Cafe og Kulturhus med mange aktiviteter.

Skolestua

Skolestua på Dale er et tidstypisk skolebygg i Jugendstil fra 1920. Det er ikke mange av denne typen igjen i dette distriktet. Det er et enkelt lite bygg, som fremstår nesten identisk likt som da det ble bygget. Dale lå den gang i Hetland kommune, og nærmeste skole i kommunen var Jåttå, over på andre siden av Gandsfjorden, noe som krevde båtskyss. Det var litt langt å reise, men det måtte bo over 6 skolepliktige barn på Dale før de fikk egen skolestue. Elever fra alle klassetrinn fikk undervisning i samme rommet. Det ble drevet skole i dette bygget til litt inn på -70 tallet. Før det kom skolestue på Dale fikk direktørens og forvalterens barn undervisning av en guvernante (andres barn sies det ikke noe om).

Dale Kraftstasjon

Dalevatne ble demmet opp under første verdenskrig, blant annet for å forsyne kraftstasjonen på Dale med vann, og for å sørge for ferskvann til Dale psykiatriske sykehus. Det ble bygget en egen kraftstasjon for sykehuset i 1924, som var i drift til 1969. Bygningen er utformet i en litt tung jungendstil av rustikk hogget stein. Den tekniske tilstanden er av blandet kvalitet. Alt inventar er i dag ødelagt, og det samme gjelder de opprinnelige vinduene og dører.

Kvartsen

I 1938 ble en nybygd paviljong for kvinneavdelingen, kalt “kurhuset“ tatt i bruk. Kurhuset har frem til nyere tid vært i bruk som lokaler for en privat grunnskole. Bygningen har et totalt areal på 1700 m2, fordelt på 3 etasjer, med loft og kjeller.

Administrasjonsbygget

Administrasjonsbygget i tre etasjer med sokkel og kjeller ble tatt i bruk i 1956. Store deler av bygget står idag tomt. 315m2 av 1 etasje består av oppussede kontorlokaler.

Eikely

Fra 1913, er bygd i nyklassisk stil. Bygningen ligger isolert i en stor hage i lia over hovedbygningen. Det var etablert en egen sti fra hagen og gjennom skogen ned til hovedbygningen. Denne stien kan fortsatt ses i terrenget. Bygningen har et totalt areal på 370 m2. Bygningen er i dag i bruk og anses å være i god stand med flott hage og utsikt mot sjøen.

Andre bygg på Dale

Forsamlingshus

I 1928 ble det bygget et forsamlingshus. Senere ble dette ombygd, vigslet og tatt i bruk som kapell. Det har også vært funksjonærleiligheter i bygget for en periode.

Maskinmesterboligen

Huset ble bygget i 1937 og ligger vedd siden av Eplehagen.

Lysthuset

Ukjent når dette er bygget.

Tomannsboliger nord

Fire tomannsboliger i 2 etg samt kjeller og loft ble bygd i 1948/49. Boligene er idag utleid til privatpersoner.

Firemannsbolig nord

En firemannsbolig i 2 etg med kjeller ble bygd i 1953.Boligene er idag utleid til privatpersoner.

Teknisk Sentral

Bygget i to etasjer ble oppført i 1958. Den opprinnelige funksjonen til bygget var vaskeri og systue. Bygningen består idag av teknisk sentral, lager, garasje, verksted, snekkerverksted og kontor.

Presteboligen

Ble bygd i 1935. Bygningen fremstår noe endret pga. utskiftninger. Ellers synes den å være relativt inntakt uten større ombygginger.

Vaskeribygningen

Stod ferdig i 1925, og innholdt den gang det store vaskeriet, samt lintøyrommene og lageret i 1. etg. I 2. etg. var det systue og personalrom, mens det helt på toppen var hybler. Rommene på loftet står for øvrig relativt intakt.

Velferdsbygget

Det siste store bygget som ble oppført ved sykehuset. Stod ferdig i 1975. Totalt grovareal er på 4130 m2. Konstruksjonen består av betong og yttervegger av betong/tegl.